Forskjell mellom versjoner av «Nevrooftalmologi»

Fra JournalWiki
Gå til: navigasjon, søk
(Referanser)
 
Linje 538: Linje 538:
 
== Referanser ==
 
== Referanser ==
 
<references />
 
<references />
--[[Bruker:Asada|Asad Ali]] ([[Brukerdiskusjon:Asada|diskusjon]]) og [[Bruker:Andrejh|Andreas Haugerud]] ([[Brukerdiskusjon:Andrejh|diskusjon]]) 10. feb. 2016 kl. 12:00 (UTC)
+
--[[Bruker:Asada|Asad Ali]] ([[Brukerdiskusjon:Asada|diskusjon]]) og [[Bruker:Andrejh|Andreas Haugerud]] ([[Brukerdiskusjon:Andrejh|diskusjon]]) 25. aug. 2016 kl. 12:00 (UTC)
  
  
 
'''[[#top|Toppen av siden]] | [[#Liste over funn|Øyefunn]] | [[Øyeundersøkelse|Undersøkelsesveileder Øye]] | [http://meddev.uio.no/elaring/fag/oyesykdommer/index.shtml Øyeportalen]'''
 
'''[[#top|Toppen av siden]] | [[#Liste over funn|Øyefunn]] | [[Øyeundersøkelse|Undersøkelsesveileder Øye]] | [http://meddev.uio.no/elaring/fag/oyesykdommer/index.shtml Øyeportalen]'''
 
[[Kategori: Øyefunn]]
 
[[Kategori: Øyefunn]]

Nåværende revisjon fra 25. aug. 2016 kl. 11:21

Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Normalt øye med normal dybde på forkammeret med synlig cornearefleks, irisrefleks og linserefleks. Bildet er tatt ved bruk av spaltelys som blant annet brukes for framstilling av grunt forkammer, eller lysvei som ses ved iridocyklitter

Denne nettsiden gir en oversikt over nevrooftalmologiske undersøkelsesfunn. Dette er ikke en komplett oversikt over potensielle funn ved undersøkelse, men er ment å reflektere de vanligste funnene som medisinstudenter og allmennleger vil treffe i studiet og videre praksis.

Det gis ved hvert funn en kort beskrivelse av hva som kan sees av funn på bildet, og en kort omtale av hvilke sykdommer som er assosiert med funnet. På enkelte funn gis det også en omtale av etiologi og patogenese til funnet hos pasienten bilde(ne) er tatt av. Det gis ingen forslag til behandling på denne siden.

I listen over funn som presenteres på nettsiden brukes flagg til å gi informasjon om funnene. Herunder tyder følgende flagg på...

  1. Utenfor kjernepensum.png - Utenfor kjernepensum ved UiO
  2. Rødt flagg.jpeg - Klinisk viktig funn
  3. Sjeldne funn.jpg - Sjeldent funn ved undersøkelse, funn som leger flest ikke vil møte i klinisk praksis.

Bildene er i hovedsak tatt av pasienter ved Øyeavdelingen ved Ullevål Sykehus, Oslo Universitetssykehus (OUS) våren 2016, eller hentet fra engelske nettsider etter innhenting av tillatelse for gjenbruk.

Faglige tilbakemeldinger, forbedringsforslag og kommentarer kan sendes til elaring-oye@medisin.uio.no. Send oss gjerne en e-post om funn det ønskes mer konkretisert omtale av eller om bildene kommer til kort i å illustrere de aktuelle funnene. Vi setter stor pris på tilbakemeldinger om funn det mangler omtale av på denne siden.

Denne siden er laget av medisinstudentene Asad Ali og Andreas Jørlo Haugerud, som en del av en prosjektoppgave ved medisinstudiet i Oslo med øyelege/lektor Sigrid A. de Rodez Benavent og øyelege/førsteamanuensis Jon K. Slettedal som veiledere.

For informasjon om undersøkelsesteknikk og øyejournal se Øyeundersøkelse.

--Asad Ali (diskusjon)og Andreas Haugerud (diskusjon) 15. jan. 2016 kl. 11:54 (UTC)
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Adies pupille

Bilde 1: Anisokori
Bilde 2: Dilatert pupille med nedsatt lysreaksjon, normal lysreaksjonkontralateral pupille
Bilde 3: Manglende kontraksjon av affiserte pupille ved nærstilling, normal innstillingsbevegelse nasalt

Adies pupille (også kjent som Adies tonisk pupille/idiopatisk tonisk pupille) er benevnelsen på en pupille med lys-nær-dissosiasjon....

  1. anisokori ved normal inspeksjon (bilde 1).
  2. nedsatt lysreaksjon ved direkte lysstimulering på dilatert pupille - normal indirekte reaksjon på lys på den andre pupillen (bilde 2).
  3. normal innstillingsbevegelse med relativ nedsatt kontraksjon ved akkmodasjon (bilde 3). Nedsatt kontraksjonsevne er sammenliknet med kontraksjon ved nærstilling på affisert øye (bilde 2).

Adies pupille utgjør Adies syndrom sammen med to andre karakteristiske funn som er svekkede senerefleker og unormal svetting. Vanligst forekomst er unilateral, men bilateral Adies pupille ses også. Adies pupille er en type tonisk pupille.


Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Anisokori

Anisokori er funnet av pupiller med forskjellig diameter (størrelse). Normalt tillater man opptil 1 mm forskjell som fysiologisk variasjon.


Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Argyll-Robertsons pupille

Argyll Robertsons pupiller ses ved langkommet ubehandlet syfillis. Pupillene er små med uregelmessig form på begge øyne. Pupillerefleksen er ofte svekket og det er svekket lysrespons (forsinket og mindre kontraksjon), mens det er normal reaksjon på akkomodasjon (nærstilling). Det forekommer en lys-nær-dissosiasjon. For videodemonstrasjon klikk her


Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Atrofi av papillen

Papilleatrofi

Med papilleatrofi menes atrofi av synsnerven. Mulige årsaker kan være retrobulbær nevritt, langtkommet glaukomskade, trykk mot n. opticus eller tidligere papilleødem ved f.eks optikusnevritt. Ved oftalmoskopi ses en blek, karfattig papille. Den kan hos noen utvikles til en hvitaktig papille. Atrofien som observeres er uttrykk for døde retinale ganglionceller. Pasienten vil ofte ha ledsagende synsplager.
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Horners syndrom

Horners syndrom ses ved mange forskjellige sykdommer og tilstander. Syndromet forekommer grunnet skade på den okulosympatiske banen.

Karakteristiske trekk ved syndromet er...

Hypohidrose kommer til uttrykk som nedsatt svetteproduksjon på samme side av ansiktet som ptosen og miosen. Ptosen rammer som regel begge øyelokk (øvre og nedre) og kan derfor gi inntryk av endoftalmus. Dette er likevel ikke noe krav for diagnosen. Hypohidrose blir ofte omtalt som anhidrose, selv om anhidrose egentlig er opphevet svettesekresjon. Anhidrose er noe som kan forekomme ved Horners syndrom, men det er vanligere at hypohidrose forekommer enn anhidrose.

Nedsatt svetteproduksjon kan være vanskelig å oppdage og kan mangle hos noen pasienter, det er derfor nok med forekomst av ptose og miose for diagnostisering av Horners syndrom. Testing med sympatikomimetika kan sikre diagnose ytterligere. Ved funn av Horners syndrom bør pasienten utredes underliggende sykdom hos spesialist, og det er ofte aktuelt med bildediagnostiske undersøkelser (primært CT og MR).

For ytterligere informasjon se NevroNel.


Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Internukleær oftalmoplegi

Internukleær oftalmoplegi (INO) ses ved eksempelvis multippel sklerose og cerebrovaskulær sykdom. Funnet er karakterisert av nystagmusabduserende øye (temporal bevegelse) og innskrenket nasal bevegelighet på andre adduserende øye. Årsaken til forstyrrelsen i konjungert øyebevegelighet er skade av banen (fasciculus longitudinalis medialis) mellom abducenskjerne og kontralateral (andre sides) oculomotoriuskjerne, altså ved lesjoner i hjernestammen som rammer nevnte bane. Nystagmus ses på ipsilateral side, mens nedsatt medial bevegelighet ses på kontralateralt øye i forhold til skadelokalisasjon i hjernestammen.


Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Nystagmus

Nystagmus er ufrivillige øyebevegeler med en langsom og rask fase. Den langsomme fasen består av en bevegelse med jevn sakte fart (normal fart), før en rask fase bestående av en rykkvis, kort og rask bevegelse. Det er i retningen til den langsomme fasen patologien/årsaken til nystagmus er lokalisert, nystagmusretningen benevnes likevel ut fra retningen til den raske fasen.

Nystagmus kan være forårsaket av patologi i likevektsorganene, tilknyttede nervebaner, eller sykdom i sentralnervesystemet med irritasjon av kjernene tilknyttet øyemusklene.

Ved beskrivelse av nystagmus ønsker vi å si noe om nystagmusretning, samt når nystagmus forekommer (spontant, posisjons eller blikkretningsnystagmus).
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Horisontal

Fil:Video av horisontal nystagmus.mp4
Video av horisontal nystagmus


Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Rotatorisk

Fil:Video av rotatorisk nystagmus.mp4
Video av rotatorisk nystagmus


Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Vertikal

Fil:Video av vertikal nystagmus.mp4
Video av vertikal nystagmus


Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Optikusnevritt

Optikusnevritt innebærer betennelse lokalisert til nervus opticus. De vanligste symptomene er nedsatt visus, redusert fargesyn (redusert fargemetning) og mulig redusert synsfelt. Noen kan også være plaget av smerte. Alle symptomene trenger ikke å være tilstede samtidig.

De viktigste funnene ved undersøkelse er relativ afferent pupilledefekt, papilleødem ved papillitt, samt eventuell papilleatrofi som inntrer etter noen uker.

Kan forekomme som første tegn på multippel sklerose.

Papillitt

Papillitt er en form for optikusnevritt der det oppstår betennelse i den fremste delen av synsnerven (papillen, synsnervehodet). Det oppstår også papilleødem ved denne formen, som også er kjent som fremre optikusnevropati.


Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Retrobulbær nevritt

Retrobulbær nevritt er en form for optikusnevritt der det oppstår betennelse i synsnerven bak øyeeplet. Papillen er normal ved denne typen optikusnevritt, som også betegnes bakre optikusnevropati og retrobulbær optikusnevropati.


Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Papilleødem

Papilleødem som vises på høyre øye. Det ses blødninger ved siden av papillen. Årsaken til papilleødemet her var intracerebral patologi, mer konkret sinusvenetrombose.

Papilleødem er dannelsen av ødem (oppsvulming) rundt papillen til synsnerven. Ofte assosiert med optikusnevritt (synsnervebetennelse) og økt intrakranielt trykk som eksempelvis kan ses ved hjernetumores og hydrocephalus. Stasepapille er papilleødem forårsaket av forhøyet intrakranielt trykk.
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Relativ afferent pupilledefekt

Relativ afferent pupilledefekt (RAPD, også kjent som Marcus Gunn pupille) kan avdekkes ved swinging-flashlight test.

Swinging-flashlight test utføres ved at en lyskilde (pennelykt, oftalmoskop etc.) føres fra det ene til det andre øyet gjennom en pendlende bevegelse samtidig som grad av pupillekonstriksjon observeres. Normal respons vil være like kraftig konstriksjon av begge pupiller uavhengig av hvilket øyet lyskilden er rettet mot (ingen efferent defekt - ingen defekt parasympatiske fibre i n. oculomotorius) og lik grad av konstriksjon på pupillene uavhengig av hvilket øyet lyskilden treffer (ingen afferent defekt - ingen defekt nervus opticus).

Relativ afferent pupilledefekt ses som en "relativ" dilatasjon av affisert (sykt) øye når lyskilden flyttes fra det uaffiserte til affiserte øyet.

Årsaken (patofysiologisk) til denne relative dilatasjonen er...

  1. Skade i det afferente leddet i pupillerefleksen. Nervus opticus på det affiserte øyet.
  2. Mindre sensorisk stimulus til hjernestammen
  3. Mindre efferent stimulus gjennom n. oculomotorius
  4. Derav mindre konstriksjon av pupillen og en relativ afferent pupilledefekt.

Funnet ses ved skade på nervus opticus, eksempelvis ved optikusnevritt og multippel sklerose (MS).

Fil:Video relativ afferent pupilledefekt.mp4
Video av relativ afferent pupilledefekt


Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Unormal nærstilling

Unormal nærstilling er det samme som en unormal konvergensbevegelse av øynene. Dette innebærer manglende evne til instilling av synskarphet til objekter som er nærmere øynene våre enn 5 meter. Ven normal rekasjon på nærstilling skal øyeaksene beveges mot midtstilling og pupillene kontrahere (bli miotiske). Klikk her for å se normal nærstilling.

Fil:Unormal nærstilling.mp4
Abnormal bevegelse og pupillereaksjon ved konvergens.


Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Øyemuskelpareser og bevegelighetsabnormaliteter

Øyemuskelpareser kommer til uttrykk som unormal øyestilling eller nedsatt bevegelighet grunnet lammelse av øyets ytre muskler.

Grunnen til øyemuskelparese er i all hovedsak lammelse av hjernenerver; abducensparese, oculomotoriusparese og trochlearisparese.

Se Øyebevegelser for informasjon om de 5 forskjellige typene av øyebevegelser.
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Abducensparese

Ved abducensparese forsvinner øyets evne til bevegelse temporalt (abduksjon/lateralt) grunnet lammelse av musculus rectus lateralis forårsaket av sykdom i nervus abducens. Ved inspeksjon ses et lett medialstilt øye.

Fil:Video av abducensparese.mp4
Video av abducensparese


Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Oculomotoriusparese

Ved oculomotoriusparese forsvinner øyets evne til bevegelse medialt, oppover, nedover samt opp og innover. Dette forekommer grunnet sykdom av nervus oculomotorius som kan gi lammelse av...

Ved komplett parese ses et utoverstilt/lateraltstilt og nedadvendt øye med lettgradig ptose. Øyet kan i varierende grad være dilatert. Det vil også forekomme en nedsatt evne til akkomdasjon, både hva gjelder innstillingsbevegelse og pupillekonstriksjon.

Fil:Video av oculomotoriusparese.mp4
Video av oculomotoriusparese


Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Trochlearisparese

Ved trochlearisparese forsvinner øyets evne til bevegelse ned og utover grunnet lammelse av musculus obliquus superior, forårsaket av sykdom i nervus trochlearis. Ved trochlearisparese har pasienten ofte vertikalt dobbeltsyn som pasienten kompenserer for ved tilting av hodet fremover og til motsatt side. Det er derfor ofte nødvendig med gransking av bilder mange år tilbake for å finne ut når pasienten utviklet trochlearisparesen.

Fil:Video av trochlearisparese.mp4
Video av trochlearisparese


Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Liste over funn

Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Antall funn på hvert område kan virke overveldende ved første blikk, men i listene under er synonyme benevnelser tilknyttet hvert funn tatt med, eksempelvis er både katarakt og grå stær listet opp. For hver subkategori av funn er det benevnt hvor mange funn som presenteres. De viktigste funnene fra klinisk perspektiv, såkalte "røde flagg-funn" er markert under hver kategori. Dette er funn der det haster med utredning og behandling, da alvorlig sykdom kan ligge bak funnene.

I listen over funn som presenteres på nettsiden brukes flagg til å gi informasjon om funnene. Herunder tyder følgende flagg på...

  1. Utenfor kjernepensum.png - Utenfor kjernepensum ved UiO
  2. Rødt flagg.jpeg - Klinisk viktig funn
  3. Sjeldne funn.jpg - Sjeldent funn ved undersøkelse, funn som leger flest ikke vil møte i klinisk praksis.

Anatomisk inndeling

Klikk på en av lenkene under for å se vanlige funn i det aktuelle anatomiske segmentet. Under hver kategori finner du en oversikt over hvilke funn som presenteres.

Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Øyets omgivelser og orbita

Det gis en oversikt over totalt 16 funn relatert til øyets omgivelser og orbita.

Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Stilling, leie og bevegelighet

Det gis en oversikt over totalt 16 funn relatert til stilling, leie og bevegelighet.

Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Pupillen

Det gis en oversikt over totalt 15 funn relatert til pupillen.

Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Konjunktiva og sklera

Det gis en oversikt over totalt 16 funn relatert til konjunktiva og sklera.

Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Kornea

Det gis en oversikt over totalt 14 funn relatert til kornea.

Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Fremre segment og iris

Det gis en oversikt over totalt 12 funn relatert til fremre segment og iris.

Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Linsen og glasslegemet

Det gis en oversikt over totalt 13 funn relatert til linsen og glasslegemet.

Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Papillen og retina

Det gis en oversikt over totalt 19 funn relatert til papillen og retina.

Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Andre funn

Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Klikk på en av lenkene under for å se funn som ikke deles inn etter anatomisk plassering. Under hver kategori finner du en oversikt over hvilke funn som presenteres.

Tumores

Det gis en oversikt over totalt 8 funn relatert til tumores.

Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Nevrooftalmologi

Det gis en oversikt over totalt 17 funn relatert til nevrooftalmologi.

Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Ordforklaringer

Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Referanser

--Asad Ali (diskusjon) og Andreas Haugerud (diskusjon) 25. aug. 2016 kl. 12:00 (UTC)


Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen