Peritonitt

Fra JournalWiki
Gå til: navigasjon, søk

Peritonitt er betennelse i bukhinnen (peritoneum). Betennelsen kan være lokalisert eller diffus. Årsaken til betennelsen kan være en infeksjon eller en ikke-infeksiøs prosess. Primær infeksiøs peritonitt skyldes vanligvis at bakterier (f.eks. E. coli eller streptokokker) fra blodet kommer over i bukhulen. Ved sekundær infeksiøs peritonitt kommer bakteriene fra sår eller skader i tarmen.

Peritonitt kan blant annet forekomme ved perforasjon av tarm (f.eks. perforert apendisitt), ulcus perforans og betennelse i galleveiene.

Det kliniske bildet ved peritonitt er akutt abdomen, stram og øm buk, samt allmenn påvirkning med blant annet blodtrykksfall og alvorlig sykdomsbilde hvis tilstanden får utvikle seg ubehandlet. Ved undersøkelse av abdomen finner man stram buk, direkte og indirekte palpasjonsømhet først lokalisert omkring der det affiserte organ befinner seg og etter hvert mer diffust over hele abdomen, samt slippømhet og perkusjonsømhet.

Ved mistanke om peritonitt legges pasienten inn som øyeblikelig hjelp ved kirurgisk avdeling. Mistanke om peritonitt er gjerne indikasjon for laparotomi ved akutt abdomen. Den kirurgiske behandlingen består da i å identifisere og eliminere årsaken til bukhinnebetennelsen (f.eks. ved å resecere inflammert/nekrotisk tarm), samt skylle peritonealhulen og eventuelt legge inn dren. Skylling og drensinnleggelse bidrar til å fjerne puss og redusere risikoen for senere sammenvoksninger av tarmene (se adheranseileus), og av samme grunn gir man ofte også intravenøs og/eller peroral antibiotikabehandling postoperativt.