Dyspné

Fra JournalWiki
Gå til: navigasjon, søk

Dyspné (lat. dyspnoea, fra gresk dyspnoia; dyspnoos, kortpusten) er det kliniske begrepet for besværet respirasjon. Pasienter vil bruke andre ord, f.eks. tungpusten eller åndenød.

Dyspné kan angis etter graden av fysisk anstrengelse som må til for å fremkalle en følelse av tungpust. Enten dyspné skyldes sykdom i lungene, hjertet (f.eks. svikt) eller andre organer, graderes dyspné ofte på tilsvarende måte som ved anstrengelsesrelaterte brystsmerter (se NYHA-klassifikasjon):

  • symptomer i hvile
  • symptomer ved lett anstrengelse (taledyspné, dyspné ved av-/påkledning, dyspné ved mobilisering ut fra sengen)
  • symptomer ved gange på flat mark (angi gangdistansen i meter)
  • symptomer ved gange i motbakke (angi antall etasjers trappegang før dyspné melder seg)
  • symptomer ved kraftig fysisk anstrengelse (f.eks. idrett)

Hviledyspné

Dyspné i hvile er et tegn på redusert evne til å utveksle gasser fra blodet, som oftest CO2. En kronisk hviledyspné skyldes ofte hjertesvikt, men kan akutt være tegn på f. eks. pneumothorax, astma eller lungeemboli.

Ortopné

Ortopné er en tilstand der pasienten opplever en akutt dyspné ved å legge seg ned i ryggleie, men som lettes ved å sette seg opp igjen. Pasienter med dette symptomet må som regel sove oppreist i sengen.

Ortopné er et symptom ved blandt annet:

  • Kronisk venstresidig hjertesvikt, der man ved å legge seg ned vil oppheve gravitasjonens reduserende evne på venøs tilbakestrømning, slik at preload øker. Dermed øker det pulmonale trykket; og med hensyn til at hjertet ikke har evne til å pumpe det ut, fører dette til lungeødem som reduserer evnen til gasstransport.