Empty Use: setheader(no|en,rooturl,roottopic,subtopic,emailcontact,telephone)

Utredning

http://meddev.uio.no/elaring/lcms13/endokrinologi/tyreoidea/cancer-tyreoidea/images/kliniskus.jpg

Klinisk undersøkelse av tyreoidea

Primærutredning

Det er allmennlegen som oftest møter problemstillingen om cancer som differensialdiagnose ved knuter i tyreoidea.

Anamnese

  • Kjønn og alder.
  • Familieanamnese; sykdommer i tyreoidea og andre endokrine organer.
  • Stråleeksponert tyreoidea.
  • Tumoranamnese.
  • Lokoregionale symptomer; trykk, smerter, svelgvansker, pustevansker.
  • Stemmeforandring.
  • Allmenntilstand, eutyreot?

Funn

  • Heshet.
  • Palpabel tumor i tyreoidea. Unilateral eller bilateral, solitær, dominant blant flere.
  • Hard og knudret. Fiksert mot omgivelsene.
  • Patologiske lymfeknuter. Metastaser kan være harde eller cystiske.


Almennlegen bør henvise til utredning

  1. Alle nye solitære og dominante knuter i tyreoidea.
  2. Gamle struma som forandrer seg, særlig ved lokalisert vekst.
  • Tyreoideatumores bør utredes med erfaren klinisk vurdering, ultrasonografi, cytologi.
  • Hovedbehandlingen for differensiert tyreoideacancer er kirurgi. Strålebehandling med radiojod brukes i tillegg.
  • Tidlig behandling er viktig for å motvirke innvekst i larynx og trakea.
  • For å motvirke residivutvikling og metastaser supprimeres TSH gjennom relativt høy tyroksindosering.
  • S-tyreoglobulin brukes som tumormarkør etter at tyreoideavevet er fjernet.
  • Ved medullært carcinom er calcitonin og CEA tumormarkører.
  • Livslang oppfølging.

Diagnostikk

Tumor tyreoidea og struma er 5-10 ganger hyppigere hos kvinner enn hos menn.
Økt risiko ved:

  • Tidligere stråleeksponering mot hals og hode bl.a. etter behandling mot barnekreft.
  • Familiær form av medullært carcinom; mutasjon i RET-genet, et proto-onkogen. Disse mutasjonene er autosomalt dominant arvet og gir kreftutvikling med ca. 100 % penetrans i form av familiært medullært tyreoideacarcinom eller multippel endokrin neoplasi type 2. Det er en nær sammenheng mellom type mutasjon i RET-genet og hvilke(n) sykdom(mer) pasienten utvikler.

Alle med knuter i tyreoidea bør utredes! Både nye solitære og dominante knuter, og gamle struma som endrer seg.

Normale blodprøver (tyreoideafunksjonen er nesten alltid normal ved tyreoideacancer). Biopsi med histologi gir diagnosen.

Hvis neoplasmet utvikles i et tyreoidittstruma, er hypotyreose vanlig.

Autonom hormonproduksjon i primærtumor eller metastaser gir hypertyreose og papillær cancer i et Graves tyreotoksikosestruma (sjeldent).

Utredning av tumor i tyreoidea

  • Anamnese og klinisk undersøkelse
  • Ultralyd
  • Finnålscytologi
  • S-TSH, s-FT4
  • Anti-TPO ved tyreoidittmistanke
  • S-calcitonin tas ved mistanke om medullært carcinom
  • Grovnålsbiopsi tas ved mistanke om lymfom, anaplastisk carcinom
  • Scintigrafi gjøres ved lav TSH som kan tyde på autonomi
  • Rtg. thorax/trakea
  • CT/MR for vurdering av operabilitet og metastaser
http://meddev.uio.no/elaring/lcms13/endokrinologi/tyreoidea/cancer-tyreoidea/images/finnalscyt.jpg

Finnålscytologi

Ultralydveiledet finnålsaspirasjon med cytologisk vurdering
Identifiserer papillære, medullære og anaplastiske carcinomer. Follikulært carcinom og benignt follikulært adenom er vanskelig å skille. Gjennomvekst av tumorkapsel og karinnvekst viser om et follikulært neoplasme er malignt. Finnålscytologi har høy spesifisitet for påvisning av cancer.

Scintigrafi skal kun gjøres om TSH er lav. Man kan se om det foreligger ”kald knute”, men metoden er lite presis. De fleste kalde knutene er benigne. Scintigrafi er bedre å bruke til klinisk benigne svulster med cytologisk follikulær neoplasi. Dersom en slik knute viser tegn til autonom funksjon ”varm knute” er det svært lav risiko for malignitet (< 2%).

CT, MR for å påvise metastaser.


Laboratorieprøver

  1. Ved differensiert carcinom tas standardprøver.
  2. Ved medullært carcinom tas s-kalsium, calcitonin, 24 t. utskillelse av katekolaminer for å utelukke MEN2.